Tanamunningen naturreservat

Tanamunningen er det største elvedeltaet i Norge som ikke er påvirket av større inngrep. Området er vernet som naturreservat (1991). Område har stor næringsproduksjon, og er viktig område blant annet som myte-(fjærfellings-) område og overvintringsområde for ender, og som rasteplass for trekkfugler.

Hele «munningssonen» (Langnes-Tanamunningen) ligger innenfor reservatet. Til tross for status som reservat, er det fri ferdsel under fiske her. I forvaltningsplanen for reservatet heter det blant annet at vernebestemmelsene er ikke til hinder for ferdsel med motorbåt i reservatet.

Fisket i munningen

Fisket er rettet mot sjøørreten, eller komsa som den kalles lokalt (samisk: guvžá). Dette gjenspeiles i blant annet i fiskeregler og sesonglengde. Fisket åpner 23. juni og avsluttes først 31. august nedenfor Langnes. Fisket er dessuten åpent hele uka.

Fisket foregår både fra båt og fra land. I elveområdet er man avhengig av å ha en lokal «roer» i båten, og båten skal være merket i henhold til båtforskrifta for Tanavassdraget. Nedenfor langnes er det for øvrig tillatt å dorge med motor. Fisket fra båt er som regel mer effektivt enn fiske fra strand. Når forholdene er gode kan man oppleve å fylle fiskekassen med stor og feit ørret. Lokale fiskere fortøyer gjerne båtene sine ved Kaldbakknes, Gullholmen eller ved Kjosen, og det er båtutsett på Kaldbakknes.

De er mulig å gjøre gode sjøørretfangster fra strand også, når forholdene er riktige. Det er lett tilgjengelige fiskeplasser på vestsiden av elva, på Kaldbakknes, ved Gullholmen eller ute på Grønneset.